-
1 tag
tæɡ 1. noun1) (a label: a price-tag; a name-tag.) etikett, (pris-/navne)lapp2) (a saying or quotation that is often repeated: a well-known Latin tag.) fast uttrykk; velkjent sitat3) (something small that is added on or attached: a question-tag such as `isn't it?') tillegg; vedlegg4) (a children's game in which one player chases the others and tries to touch one of them: to play tag.) sisten (lek)2. verb(to put a tag or label on something: All the clothes have been tagged.) merke (med etikett/prislapp)- tag onfille--------klut--------lapp--------merkelapp--------omkved--------tekstilavfallIsubst. \/tæɡ\/1) ( også EDB) lapp, merke, etikett, adresselapp2) stump, tamp, ende, haletipp, pigg, spiss, dopp (på skolisse)3) stropp, hempe, remse, flik, hank4) vedheng, tillegg, tilføyelse5) betegnelse, tilnavn, (øke)navn, epitet6) ( taggers signatur) tag7) floskel, klisjé, talemåte, forslitt vending, sitat8) refreng9) ( teater) sluttreplikk10) (amer., på bil) registreringsskilt, nummerskiltIIsubst. \/tæɡ\/( lek) sisten• let's play tag!IIIverb \/tæɡ\/1) sette lapp på noe, sette merke på noe, merke, tagge (også språkvitenskap)2) etikettere, forsyne med etikett3) utstyre med pigg4) betegne som, karakterisere som, stemple som5) forsyne med tag (med taggers signatur), tagge6) sette prislapp på7) ( hverdagslig) følge etter, følge med, henge med, henge i hælene på8) (amer.) stanse (om politi), anklage9) (amer.) forklaring: feste parkeringsbot på (en feilparkert bil)10) laste, legge skylden påtag (along) after somebody følge noen i hælenetag along with somebody bli med noen• tag along with us if you like!tag somebody henge i hælene på noentag somebody with something legge skylden på noen for noe stemple noen som noe, stemple noen med noetag something (on) to feste noe ved\/i, legge noe til, føye noe til, henge noe påIVverb \/tæɡ\/1) gi sisten2) ( i baseball) ta\/berøre spiller3) (i baseball, slang) slå til (ball)tag out stikke (med ball) -
2 value
'vælju: 1. noun1) (worth, importance or usefulness: His special knowledge was of great value during the war; She sets little value on wealth.) verdi2) (price: What is the value of that stamp?) pris, verdi3) (purchasing power: Are those coins of any value?) verdi4) (fairness of exchange (for one's money etc): You get good value for money at this supermarket!) valuta for pengene5) (the length of a musical note.) valør, verdi2. verb1) (to suggest a suitable price for: This painting has been valued at $50,000.) taksere, verdsette2) (to regard as good or important: He values your advice very highly.) sette pris på, skatte, verdsette•- valuable- valuables
- valued
- valueless
- values
- value-added taxtaksere--------valør--------verd--------verdi--------verdsette--------vurdereIsubst. \/ˈvæljuː\/1) verdi, betydning2) valuta, uttelling3) ( også språkvitenskap) valør, verdi4) ( musikk) verdi5) ( om maling) valør6) ( matematikk) verdiat its full value til sin fulle verdiget value for one's money få valuta for pengenegood value full valutadet er god valuta for pengene, det er prisen verdtlearn the value of (lære seg å) verdsette\/sette pris påof no value uten verdi, verdiløsof value av verdi, verdifullpay someone the value of a loss erstatte noen for et tapreceived value valuta mottattsentimental value affeksjonsverdiset a high value on sette stor pris påvalue oneself on something skryte av noe, briske seg av noevalues (sosiologi, etikk) normer, verdier, prinsipperIIverb \/ˈvæljuː\/1) ( også overført) verdsette, sette pris på, skatte2) vurdere, takserevalue equally (verd)sette like høytvalue highly\/dearly sette stor pris på, sette høytvalue oneself on rose seg av, berømme seg for, skryte med\/av -
3 correlation
subst. \/ˌkɒrəˈleɪʃ(ə)n\/korrelasjon (også språkvitenskap eller statistikk), sammenheng, vekselvirkning, vekselforhold, gjensidig forbindelse, grad av innbyrdes overenstemmelse -
4 distinctive
- tivadjective (different and easily identified: I recognized her from a long way off - she has a very distinctive walk!) særegen, karakteristiskadj. \/dɪˈstɪŋ(k)tɪv\/1) ( også språkvitenskap) betydningsskillende, distinktiv2) karakteristisk, kjennetegnende3) utpreget4) særegen, egenartet, særskilt -
5 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
6 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
7 trill
trilleIsubst. \/trɪl\/1) ( også musikk) trille2) ( språkvitenskap) vibrant (lyd som lages ved vibrering eller rulling), rulletoneIIverb \/trɪl\/1) ( også musikk) trille, slå triller, tremulere2) ( om fugl) slå triller3) ( språkvitenskap) rulle (på) -
8 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
9 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
10 burr
Isubst. \/bɜː\/1) summende\/durrende\/skrapende lyd2) ( språkvitenskap) skarring, skarrende 'r'3) ( mekanikk) grat, skarp kant, pressegrat, støpegrat, lokkegrat4) (mekanikk, medisin) liten drill5) (botanikk, også overført) borre6) kvist, knoll, barkknoll, utvekst på tre7) ( veterinærfag) forklaring: uregelmessig del av ytre øre hos hunder8) slipestein9) ( zoologi) hornsteile (knopp på hjortegevir), rosenstokk (beintapp på hjortegevir)IIverb \/bɜː\/1) ( språkvitenskap) skarre, snakke dialekt2) lage grat, avgrate3) ( om maskin) dure, summeburr one's r's skarre på r'ene (sine) -
11 copulative
Isubst. \/ˈkɒpjʊlətɪv\/ ( språkvitenskap)1) sideordnende konjunksjon2) ( også copulative verb) kopulaIIadj. \/ˈkɒpjʊlətɪv\/1) forbindende, forenende, kopulativ2) ( språkvitenskap) sideordnende -
12 midland
Isubst. \/ˈmɪdlənd\/1) innland, forklaring: den sentrale delen av et land2) (britisk, språkvitenskap) forklaring: dialekten som snakkes i sentral-England3) (amer., språkvitenskap) forklaring: dialekt som snakkes i sentrale stater, f.eks. i Indiana og PennsylvaniaIIadj. \/ˈmɪdlənd\/1) sentral, innlands-2) middelhavs-3) ( også Midland) som gjelder the Midlands -
13 tense
tens I noun(a form of a verb that shows the time of its action in relation to the time of speaking: a verb in the past/future/present tense.) tid, tempusII 1. adjective1) (strained; nervous: The crowd was tense with excitement; a tense situation.) (an)spent, nervøs2) (tight; tightly stretched.) forstrukket, stram2. verb(to make or become tense: He tensed his muscles.) stramme(s), spenne(s)- tensely- tenseness
- tensionspentIsubst. \/ten(t)s\/( språkvitenskap) tempus, tidIIverb \/ten(t)s\/spenne(s), stramme(s), strekke(s)IIIadj. \/ten(t)s\/1) ( også overført) anspent, spent2) stram, strukket3) spennende4) ( språkvitenskap) trang -
14 tonic
'tonik1) ((a) medicine that gives strength or energy: The doctor prescribed a (bottle of) tonic.) styrkemiddel/-medisin2) ((also tonic-water) water containing quinine, often drunk with gin etc: I'd like a gin and tonic.) tonicIsubst. \/ˈtɒnɪk\/1) ( medisin) styrkemiddel, styrkedrikk, tonikum2) ( overført) (styrke)medisin3) ( også tonic water) tonic (leskedrikk)4) ( musikk) tonika, grunntonegin and tonic gin og tonic (drikk)skin tonic ansiktsvann, hudvannIIadj. \/ˈtɒnɪk\/1) styrkende, oppfriskende, tonisk2) ( medisin) tonisk, styrkende3) ( musikk) tonisk, tone-, klang-4) ( språkvitenskap) tonetisktonic accent ( språkvitenskap) trykkaksenttonic chord ( musikk) grunnakkordtonic sol-fa ( undervisningsmetode for musikk) tonika-do-metodentonic water ( leskedrikk) tonic (water) -
15 click
klik 1. noun(a short, sharp sound, like that of a light-switch being turned on: the click of the camera.) klikk, smekk2. verb(to (cause to) make such a sound: The soldier clicked his heels together; The gate clicked.) klikke, knipse, smekke (med tungen), slå (hælene sammen)Isubst. \/klɪk\/1) klikk, smekk, smell, knepp2) ( språkvitenskap) klikk, klikkelyd3) ( teknikk) sperrehakeIIverb \/klɪk\/1) klapre, klikke, smelle, klapre med, klikke med2) ( hverdagslig) gjøre suksess, ha hell med seg, lykkes, slå an3) ( hverdagslig) virke som det skal, klaffe4) ( hverdagslig) si klikk5) ( skomakerfag) stanse utclick glasses klinke, skåleclick into place ( også overført) falle på plassclick one's fingers knipse (med fingrene)click one's heels slå hælene sammenclick one's tongue smekke med tungenclick with passe\/stemme med ( også slang) få følge medslå an hos, gjøre suksess hos -
16 laryngeal
adj. \/ˌlærɪnˈdʒiːəl\/1) (språkvitenskap, også laryngal) laryngal2) (anatomi, også laryngic) laryngal, strupehode-, strupe- -
17 lateral
'lætərəl(of, at, to or from the side: lateral movement.) side-, tverr-Isubst. \/ˈlæt(ə)r(ə)l\/1) ( botanikk) sidegren, sideskudd, sideknopp2) (språkvitenskap, også lateral sound) lateral, lateral lyd3) (fotball, også lateral pass) sidepasning4) ( om rør) sideledning, stikkledningIIadj. \/ˈlæt(ə)r(ə)l\/1) side-, sidestilt, tverr-, til siden2) ( botanikk) side-, sidestiltlateral movement bevegelse til siden -
18 solid
'solid 1. adjective1) (not easily changing shape; not in the form of liquid or gas: Water becomes solid when it freezes; solid substances.) fast, i fast form2) (not hollow: The tyres of the earliest cars were solid.) massiv3) (firm and strongly made (and therefore sound and reliable): That's a solid piece of furniture; His argument is based on good solid facts/reasoning.) solid4) (completely made of one substance: This bracelet is made of solid gold; We dug till we reached solid rock.) massiv, gedigen5) (without breaks, gaps or flaws: The policemen formed themselves into a solid line; They are solid in their determination to strike.) ubrutt, sammenhengende, fast6) (having height, breadth and width: A cube is a solid figure.) tett, kompakt7) (consecutive; without a pause: I've been working for six solid hours.) stive, i hele2. adverb(without interruption; continuously: She was working for six hours solid.) sammenhengende, ubrutt3. noun1) (a substance that is solid: Butter is a solid but milk is a liquid.) fast stoff2) (a shape that has length, breadth and height.) fast legeme•- solidify
- solidification
- solidity
- solidness
- solidly
- solid fuelfast--------kraftig--------massiv--------sterk--------støIsubst. \/ˈsɒlɪd\/1) ( fysikk) fast legeme\/stoff2) ( geometri) solid\/tredimensjonal figur, legeme3) massiv mursolids faste emner\/bestanddeler, tørrstoff fast fødeIIadj. \/ˈsɒlɪd\/1) fast, i fast form (også overført)2) massiv, solid, gedigen3) bastant, stødig, sterk, kraftig, skikkelig4) velfundert, pålitelig, holdbar, sikker, solid, solvent (om firma)5) enstemmig, enig6) (også om tid, dager e.l.) ubrutt, sammenhengende, hel, kontinuerlig• they were at it for two solid hours \/ two hours solidde holdt på med det i to timer i strekk \/ i to hele timer7) kubikk- (foreldet), rom-, tredimensjonal8) alvorlig, grundig, ordentlig9) tett, kompakt, massiv, solid10) (amer., slang) strålende, glimrende, topp-11) fullkommen, fullstendigbe solid for \/ in favour of støtte enstemmig\/helt og fullt, være enig ombooked solid fullbooketdo a solid piece of work gjøre et realt stykke arbeidfrozen solid gjennomfrosset, bunnfrossetget\/be (in) solid with komme\/stå på god fot medpacked solid fullstappetrock solid fjellstø, bunnsolidsolid arguments vektige argumenter, tungtveiende argumentersolid bodies faste legemersolid chocolate ren sjokoladesolid compound ( språkvitenskap) sammensatt ord som skrives i ettsolid content(s) kubikkinnhold, fastmassesolid core of something den faste kjernen i noesolid flesh rent kjøttsolid fog tykk tåkesolid food fast fødesolid geometry romgeometri, stereometrisolid gold rent gullsolid ground fast grunnsolid line heltrukket linjesolid majority klart flertallsolid matter tørrstoff ( typografi) kompress (sats)solid measure kubikkmåla solid problem et alvorlig problemsolid state fast tilstanda solid tyre slangeløst dekkIIIadv. \/ˈsɒlɪd\/enstemmigvote solid eller go solid stemme enstemmig -
19 verbalize
-
20 ash
æʃ(the dust etc that remains after anything is burnt: cigarette ash; the ashes of the bonfire.) aske- ashen- ashes
- ashtrayaskIsubst. \/æʃ\/2) forklaring: samlebetegnelse på flere tresorter med askeliknende bladerIIsubst. \/æʃ\/ ( ofte i flertall) askeashes aske( farge) askegråttearth to earth, ashes to ashes, dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blirise from the ashes reise seg av asken(turn to) ashes in one's mouth bli en gedigen skuffelseIIIsubst. \/æʃ\/( språkvitenskap) Æ, æ (i gammelengelske runer og i det latinske alfabet)IVverb \/æʃ\/ ( oftest) be ashed1) brenne til aske• it was ashed at 500°Cdet ble brent til aske ved 500°C2) strø med aske
- 1
- 2